Gamle puis i åren låg

Gamle puis i åren låg og klaga’n seine naue.
Eg he så vondt i håve mitt, det blir nok min visse daude.
Torsdagskvelden så åd han kjød, fredda så datt han av venda,
då myssnan tura si lørdagsnått, så var det at live enda.
Nå er katten daue, ja nå er katten daue.

Så sendte dei bå også skikka dei bå, til stikkaren på lista.
Han måtte kåma – han skulle kåma – å gjera katten ei kista.
Så sendte dei bå, også skikka dei bå, ud etter heile dalen.
Dei matte kåma – dei skulle kåma – og høyre på likfårs tale.
Nå er katten daue, ja nå er katten daue.

Fyrst i likfår rotten gjeng og klaga si sorg øve katten.
Etter kjæme dei myssnan små, dei kan’kje dyla for skratten.
No gle’ dei seg myssnan og og rotte grå, i nått skal dei alle vaga.
Då skal dei alle i stabburet gå, på smør og på flattbrød smaga.
For nå er katten daue, ja nå er katten daue.